Vandrersken Fra "Catharina Kølle - vår første vandrerske", Jan E. Hansen Hennes navn var Catharina Hermine Kølle. Hun ble født i Christiania i 1789. 70 år senere sovnet hun inn i Bergen. Vandrerstaven og beksemstøvlene hadde vært hennes mest trofaste livsledsagersker, og hun er blitt kalt „vår første vandrerske“. Hennes reisedagbøker og brev forteller om en kvinne i nær kontakt med de europeiske ånds-strømninger, som tilbragte tid med studenter, vertshuseiere og andre folk hun møtte underveis. De gangene hun kom hjem til hjembygda Ulvik samlet hun både prest, lensmann og bønder rundt sine føtter for å fortelle hva hun hadde opplevd på sine reiser til Gudbrandsdalen, Stockholm, København, Berlin og Venezia. Hvorfor hun la i vei er det ingen som vet sikkert. Kanskje fattet hun det ikke helt selv. – Så jomfru Kølle har utferdstrang? ble hun spurt av en tysk doktor. – Den er kommet over meg. Som en marsjordre. Jeg tror på den friheten Gud har gitt meg. Som kristen var hennes drøm en gang å komme til Roma. Det nådde hun aldri. Hennes siste reise var et gjensyn med Venezia. Men kanskje var det likeså greit. For er det ikke ofte slik at veien mot et mål kan synes mer tilfredstillende enn å nå dette målet? Derfor er det Filologen har viet dette nummeret til selve reisen. Vi setter spørsmåstegn ved dagens ferdigfabrikerte opplevelsesreiser, tar en titt på navigasjonens og kartenes historie og fritter en idéhistoriker ut om „vandrermotivet“. God tur! [ Forrige artikkel | Tilbake til forsiden | Neste artikkel ] |