Gælisk. Frisisk. Fulfulde. Runologi. Numismatikk. Fakultetet vårt rommer mer enn du tror.

Når studentmassen velter ut av T-banen på Blindern stasjon om morgenen, er det ikke lenge før den fyller opp auditoriene til de store, masseproduserende fagene. Kanskje føler en og annen student seg anonym og ubetydelig i fagmiljøer der ønsket om å bli kvitt medstudenter kan virke sterkere enn lysten til å skape nye studiekamerater. Men noen få HF-studenter strener fornøyd forbi overfulle auditorier med dårlig inneluft, på vei til bittesmå rom med dørene på gløtt, og snart hilser de blidt på foreleseren og et par studiekamerater før miniforelesningen tar til.

Velkommen til småfagene på HF! Dersom du ønsker å studere noe utradisjonelt og unikt, har du kommet til rett sted. Hva med å lære deg et nytt språk som for eksempel fulfulde, litauisk eller walisisk? Eller kanskje numismatikk eller romansk filologi frister mer? Filologen har forsøkt å spore opp fagene du knapt visste eksisterte, og gir deg oversikten over de aller minste. Følg med inn i HFs ukjente universer.

Koselig å studere irsk

Fire studenter sitter lett henslengt ved pultene i seminarrommet hvor de ser på bilder og småprater mens de venter på foreleseren.

– Er det her irsk grunnfag holder til?

– Javisst! smiler de fire. Lars, Ulrike, Lise og Anda utgjør for tiden hele kullet på irsk grunnfag hvor de boltrer seg i irskgæliske gloser og innviklet grammatikk ledet av førsteamanuensis Jan Erik Rekdal. De er mer enn villige til å fortelle om sitt noe utradisjonelle studie mens de viser fram bildene som er fra en studietur til Αrainn-øyene.

– Hvordan er det å studere et så lite fag?

– Gøy! Koselig! Vi blir så godt kjent! kommer det samstemt fra irskstudentene.

– Det er ikke anonymt slik som i de store fagene som for eksempel Historie, nevner Lise som har erfaring fra gigantforelesningene på Historie grunnfag. Videre mener studentene at de lærer mye, mye mer i en slik liten klasse. Læresituasjonen er ideell, de føler seg mer forpliktet til å arbeide. De fire irskstudentene smiler overbevisende. På et slikt lite fag er det visst bare fryd og gammen både når det gjelder miljø og læring. Eller? Førsteamanuensis Jan Erik Rekdal som nettopp har kommet inn, kremter og ser ikke helt enig ut.

– Det er da to sider av saken, innvender han og slår sprekker i idealbildet. Rekdal har støtt for irskundervisningen til flere studentkull enn dette og har følgelig god erfaring med hvordan det fungerer på et lite fag.

– Alt har sin pris. Studentene kommer tett på hverandre, og gruppen krever mer av enkeltmedlemmene. De må tilpasse seg hverandre. Forholdet blir mer personlig, og man merker godt de andres humør og luner.

Kanskje det ikke er så rart at studentene ikke strømmer til irskstudiet. En tapper irskstudent blir trolig skuffet dersom han forsøker et par gloser på en ire over en guinness i en av de mange irske pubene i Oslo. Selv om irskgælisk er Irlands offisielle språk, er det svært få som snakker det.

– Irer i Norge har vegring mot irskgælisk, sukker Rekdal og synes det er trist at det er så vanskelig å praktisere språket for studentene hans. Irskgælisk er visstnok en like stor tvangstrøye på skolen for det engelsktalende flertallet i Irland som nynorsk er det for norske elever utenfor Vestlandet. Til tross for få muligheter til å treffe noen å prate med dersom de ikke reiser til en eller annen liten øy eller bygd på Irlands vestkyst, har altså fire studenter i Oslo kastet seg over dette upopulære språket med stor iver.

– Hvorfor valgte dere et så sært fag?

– Jeg har alltid vært interessert i keltisk språk og litteratur, forteller Lise.

– Jeg er interessert i språk, og liker spesielt godt de keltiske, sier Lars.

– Når jeg hører fremmede språk blir jeg nysgjerrig. Jeg vil forstå dem og lære dem å kjenne.

Anda og Ulrikke nikker, det er språkinteressen som har ført også dem til faget. Rekdal forteller at alle disse studentene er språkflinke og behersker flere språk, men han presiserer at dette ikke er nødvendig for å komme til faget hans. Irsk er attraktivt for flere. For eksempel nevner han at irsk er inngangsporten til en rik middelalderkultur og spennende litteratur. Folk med interesse for kultur og folkeminne kan få tilfredsstilt lystene sine innenfor faget. Det er likevel viktig å være klar over at språket er en stor del av studiet, og det er ikke av de letteste. Jan Erik Rekdal kan lokke med enda mer: studietur til Αrainn-øyene skal kanskje bli fast innført på grunnfaget.

– Aran Islands er det engelske navnet, men det må du ikke finne på å skrive, passer Rekdal på. Disse øyene er en av de få stedene der folk fortsatt snakker irskgælisk.

– Jeg er veldig glad i studenter. Målet er i første omgang å komme opp i et tosifret tall på forelesningene, sier Rekdal med drømmende øyne. Neste mål blir kanskje å fylle auditorium 1 SB? Så kjære student, nå har du sjansen til både å komme deg ut av mengden og glede en hyggelig foreleser: Studer irsk.

Det forsvunne faget

– Runologi? Damen i ekspedisjonen ved Germanistisk institutt ser ut som et spørsmålstegn.

Jeg trekker fram studiehåndboken for å sjekke om jeg har sett feil, men neida, det er her runologene eller hva de nå kaller seg, skal holde til.

– Kanskje det er trykkfeil i studiehåndboken? prøver jeg meg.

– Hi, hi! Damen ser lettere brydd ut over sin uvitenhet.

– Du får snakke med studiekonsulenten, hun vet nok mer enn meg.

Jeg takker for hjelpen og fortsetter jakten på dette mystiske faget. Men akk, jeg lette visst forgjeves, for studiekonsulent Inger Heyerdahl kan fortelle meg at runologi har vært ute av drift i lengre tid fordi foreleseren er syk. Dere studenter som alltid har drømt om å forstå runetegn behøver likevel ikke å rive av dere håret i fortvilelse. Selv om det for tiden ikke er mulig å studere et selvstendig fag om runer, forteller Heyerdahl at dere kan kontakte Instituttet for nordistikk hvor det skal finnes runekyndige mennesker.

Fagene som går av med pensjon

Det er tydeligvis ikke bare lett å få minifagene til å gå rundt. Etter å ha vært i kontakt med de fleste instituttene, får jeg vite om flere fag som bokstavelig talt går av med pensjon samtidig med foreleserne. Frisisk, rhetoromansk, rumensk og samisk er fag som har forsvunnet på denne måten i det siste. Dette er alle fag som kun blir drevet av ιn person, og dersom det ikke finnes kompetente undervisere til å overta når denne personen forsvinner, betyr det full stopp.

– En student har søkt om å ta eksamen i rumensk til tross for mangelen på undervisningspersonale, og det er mulig vi klarer å få til dette dersom den pensjonerte professoren hjelper til, forteller studiekonsulent Leslie Rose ved Klassisk og romansk institutt. Slike løsninger er det ikke lett å få til. Om samisk er drømmen din, forteller studiekonsulent Alf Storrud ved Institutt for østeuropeiske og orientalske studier at du må reise helt til Tromsø etter at den eneste foreleseren her sluttet da han ble sametingspresident.

Bill. mrk. Foreleser søker studenter Mens noen fag forsvinner, finnes det enkelte professorer som bare venter og venter på at en eller annen student skal dukke opp. Germansk språkvitenskap, fulfulde og hausa (to afrikanske språk) er fag som for tiden er totalt blottet for studenter. Det skal ikke være vanskelig å starte opp undervisningen igjen dersom du er interessert, men du bør melde fra i god tid.

Nå lurer du kanskje på om de underbefolkede studiene kun er for særinger, „evige“ studenter og forskerspirer. Dette er langt i fra noen nødvendighet, og enkelte fag kan til og med åpne for flere spennende jobber. Studiekonsulent Inger Heyerdahl ved Germanistisk institutt anbefaler nederlandsk på det varmeste. Her fantes det kun åtte studenter sist vår, men professoren hilser langt flere studenter hjertelig velkommen til å lære et språk og en kultur å kjenne som kan gi gode jobbmuligheter særlig i EU.

– Det er stadig mer aktuelt å studere de østeuropeiske språkene i dag, forteller Alf Storrud som er studiekonsulent ved Institutt for østeuropeiske og orientalske studier, et rent Mekka av småfag med hele 17 fag med under 50 studenter.

– Ellers åpner det seg spennende verdener og trivelige studier for deg dersom du tør å gå utradisjonelle veier og lære for eksempel japansk eller sanskrit.

– Den ene studenten som befinner seg på numismatikk, er sikret jobb etter endt studietid, mener studiekonsulent Kristin Devor ved Institutt for arkeologi, kunsthistorie og numismatikk. Men hun legger til at du bør være spesielt interessert i mynter for å kaste deg ut i studiet av dem.

Ønsker du å vite mer om HFs ukjente perler, finner du informasjon i studiehåndboken og hos velvillige studie-veiledere ved de respektive instituttene.

Oversikt over fag med under ti personer. Hovedsaklig basert på studentstatistikk fra høsten 1996, men enkelte fag er korrigert til antallet våren ‘97:

Germanistisk institutt:

Runologi         0 (Ute av drift på grunn av sykdom.) 

Frisisk          0 (Professoren er gått av med pensjon)

Germansk 

språkvitenskap   0

Benelux	         5 (Vår  ‘97)

Nederlandsk      8 (Vår  ‘97)

Institutt for arkeologi, kunsthistorie og numismatikk:

Numismatikk      1

Institutt for lingvistiske fag:

Sammenlignende

indoeuropeisk

språkvitenskap   1 (Vår ‘97)

Tolking          0 

Fulfulde         0

Hausa	         0

Irsk             6 

Walisisk         2

Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap:

Islandsk         1

Leksikografi     3    

Norrøn filologi  6

Institutt for østeuropeiske og orientalske studier:

Samisk		 0 (Vår ‘97) (Mangler undervisningspersonale.)

Bulgarsk	 5

Latvisk		 4

Litauisk	 5

Tyrkisk		 7

Finsk	        10

Klassisk og romansk institutt:

Romansk filologi 2

(Rhetoromansk og rumensk falt bort da professoren gikk av med pensjon.)